DU ER HER
Tips en venn
 
 
 

Kraftig økning i branner i gårdshus

Publisert: 19.05.2011.  Oppdatert: 19.05.2011.

I fjor brant det i 399 gårdshus. Dette er en voldsom økning fra året før da 222 gårdshus brant. Elektrisitet er det store problemet når det gjelder brann også i landbruket – både i våningshus og i driftsbygninger. LBK skal derfor satse mer offensivt på å få bukt med el-brannene fremover.

Tekst: Synnøve Haram

Tall som Landbrukets brannvernkomité (LBK) la frem tidligere i år viser en kraftig økning i branner i gårdshus fra 2009 til 2010. I 2009 brant det i 222 boliger på gårdsbruk, mens det i fjor gikk med hele 399 bolighus. Erstatningsutbetalingene har i samme periode øket fra 161 millioner i 2009 til 239 millioner i 2010 – det vil si med 78 millioner fra ett år til et annet.

Leder i LBK, Pål-Arne Oulie sier at den kraftige økningen i branner i våningshus trolig har å gjøre med at det har vært kaldt.

- Brannstatistikken viser at det er mange flere branner i kalde måneder, og dette har nok å gjøre med økende fyring og mer bruk av strøm, sier han.

Økning i forsikringsutbetalinger
I mars kunne også Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) rapportere om rekordutbetalinger etter boligbranner i fjor på 4,2 milliarder kroner. Dette er en økning på 31 % fra året før.

- Dette er langt høyere nivå på årlige boligbrannerstatninger enn vi har registrert noen gang tidligere. Forskjellene i forhold til tidligere år er oppsiktsvekkende store, sa Leif Osland som er kommunikasjonsdirektør i FNO i en pressemelding.

Statistikken til FNO viser videre at det har vært flere relativt store boligbranner, og også FNO tror at dette har å gjøre med at det har vært relativt kaldt.

- Sprengkulden innebar sterk økning i vedfyringen. Sammen med økt strømforbruk gav dette større risiko for brann. Brannrisikoen øker dersom en overbelaster det elektriske anlegget. Det gjelder ikke minst dersom man har et eldre anlegg som er dårlig vedlikeholdt og underdimensjonert i forhold til bruken av det elektriske utstyret, sa Osland.

Vurdere hele gården
Pål-Arne Oulie sier at LBK tradisjonelt har jobbet mest mot driftsbygningene på gården. Men utviklingen mot svært mange branner i våningshus gjør at man ønsker å ta nye grep for å bedre brannsikkerheten på hele gården.

- Lovverket ivaretar husdyrbesetningene bedre enn bondefamilien, og da må vi se hva vi kan gjøre for å bedre brannsikkerheten også i bolighusene, sier Oulie.

Overspenningsskader
Noe av forklaringen på at gårdshus ofte rammes av brann kan også være at bygningene på en gård er mer utsatt for overspenningsskader enn andre bygninger.

- Det er mye bedre jording på gårdsbruk enn vanlige boliger. Og om det oppstår feil på høyspentnettet, vil denne velge minste motstandsvei, og den rammer det elektriske anlegget på gården. LBK jobber nå derfor med en ordning for å få kontrollert jordingen av høyspentnett, og få avdekket områder hvor smitte fra høyspentnett over til lavspentnett er et problem, sier Oulie.

LBK er i dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i denne saken. DSB har fått oversendt dokumentasjon omkring denne problemstillingen, og vurderer for øyeblikket om det regionale tilsynet skal prioritere jording av høyspentnett.

Viftemotorer
Et annet problemområde i landbruket har vært at det ofte har tatt fyr i viftemotorer til blant annet avtrekksvifter fra fjøs.

- Vi har sett denne svakheten på viftemotorer fra 1985 og frem til i fjor. Viftene er utstyrt med et termisk motorvern som gjør at motoren stopper når den når en viss temperatur. Etter at den er kjølt ned, så begynner den å gå igjen. Forsikringsselskapene ble enige om at om slike viftemotorer stopper fordi de er blitt for varme, så skal de måtte settes i gang igjen manuelt. De skal ikke lenger kunne skru seg av og på av seg selv. Vi har dokumentert at disse kravene har forhindret mange og store branner, sier Pål-Arne Oulie.

Brannstatistikken viser nemlig at det har vært en nedgang i utbetalinger etter branner i driftsbygninger på 43 millioner i perioden 2009 til 2010, selv om antallet branner faktisk har økt fra 208 til 240.

I tillegg jobber LBK sammen med blant annet Gjensidige Forsikring med et prosjekt for termografering av større driftsbygninger.

- På denne måten håper vi også å få avdekket brannfarlige områder på gården, sier Oulie.

Veiledning for tilsyn
LBK jobber også med å rettlede brannvesenet i deres tilsynsarbeid, og har laget en veiledning som viser hva brannvesenet bør se etter på tilsynsrunden sin.

- Her neves hvilke krav som finnes i lovverket. Blant annet at Mattilsynets holdforskrifter for storfe, høns, kalkun samt velferdsforskrift for hest og småfe krever at eier og/eller dyreholder minst hvert tredje år skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av det elektriske anlegget. Tekniske innretninger som brukes i husdyrrommet for fe og svin skal kontrolleres minst en gang daglig, sier Pål-Arne Oulie.

Det er også utviklet et Kvalitetssystem i landbruket (KSL), og i henhold til dette skal bonden kunne fremlegge dokumentasjon på at internkontroll er gjennomført. Dette omfatter blant annet en egenkontroll av om kabler, deksler, brytere, lysarmaturer og annet elektrisk utstyr er unormalt varmt, har svimerker, om noen lokk eller deksler er knuste eller det finnes andre synlige defekter. I tillegg skal skrusikringer etterskrus og sjekkes for varmgang.

Undersøkelse
LBK gjennomførte også en spørreundersøkelse i fjor sommer som viste at det er 1107 branntilløp på norske gårdsbruk i året. Det er 3,03 per dag, og det betyr at det i snitt brenner ett eller annet sted hver åttende time.

24 % av brannene har oppstått i våningshus, 12 % i husdyrrommet i driftsbygningen og 23 % av dem i øvrige rom i driftsbygningen. 6 % har skjedd i garasje eller redskapshus og 7 % har oppstått i andre uthus. 16 % har begynt i kårbolig.

Som ellers er det også elektriske installasjoner og elektrisk utstyr som er det største problemet når det gjelder brann også på gårdsbrukene. Hele 68 % av brannene i driftsbygninger, husdyrrom, garasjer og redskapshus skyldes noe elektrisk. Når det gjelder brannene i driftsbygningene, så skyldes 67 % av dem fastmontert elektrisk utstyr. 33 % oppsto i løst utstyr. 37 % av alle branntilløpene i våningshuset skyldes en eller annen form for elektrisitet.

Undersøkelsen viste også at 77 % av alle branntilløp slokkes før større skade oppstår. Størst sannsynlighet for å slokke brannene før storskade oppstår er på gårdsbruk med varlingsanlegg. Her ble 80 % av brannene slokket før de fikk utvikle seg videre. På gårder uten varslingsanlegg, var det 68 % som ble stanset før de ble store.

Denne artikkelen er publisert i Brann & Sikkerhet nr. 3-2011.

Tilbake til Nyhetsoversikt

Tips en venn


Del på Facebook

Tips en venn

Din e-post:
Mottakers e-post:

Send tips »

TEKSTSTØRRELSE: AAA

Søk i våre sider